– Vi trenger druer fra fire vinstokker for å kunne lage én flaske vin

Med en far beskrevet som en slags gudfar for pinot noir i Tyskland, var det nok ikke bare enkelt for unge Julian Huber da han måtte overta familievingården etter faren Bernhards brå bortgang i 2014.

– Min far plantet veldig tett, det er jeg veldig glad for i dag. Det gjør at markene takler varmt klima. 14.000 stokker per hektar. Det gir et lavt utbytte, så vi trenger druer fra fire vinstokker for å kunne lage én flaske vin, sier han.

Det seneste året har Norge vært et av hans største eksportmarkeder. Mye på grunn av endringene han gjorde på familiegården etter at han tok over, og kvalitetsøkningen som fulgte.

For én ting er sikkert: få lager bedre chardonnay i Tyskland enn Julian Huber. Alle vinene hans kan konkurrere med burgunderne i kvalitet – og utkonkurrere på pris.

I skyggen av majestetiske Kaiserstuhl ligger landsbyen Malterdinger i vinregionen Baden i Sør-Tyskland. Historien vil ha det til at cisterciensermunkene hadde med seg druen pinot noir til landsbyen allerede for 700 år siden, da de plantet vinmarken Bienenberg.

Kalkholdig jordsmonn og kjølig, vått klima, likt Burgund, er trolig en av årsakene til at de tenkte at druen ville trives godt her. Selv om chardonnay ikke ble plantet her før på 1950-tallet, forteller Julian Huber.

– Gartnerskolene gikk tom for druen weissburgunder – eller pinot blanc – som var den populære druen da. Og vi fikk ikke lage én vin av 100 prosent chardonnay før i 1991, da det kom en lovendring. Og da var jo vi heldige som allerede hadde en vinmark med 40 år gamle planter, legger han til.

– All chardonnay blir laget av hele klaser som blir presset og knust i en gammel trepresse. Da blir det mye stedegen gjær og tørrstoffer, og alle vinene er spontangjæret og gjærer veldig raskt. Så kjøler vi dem ned før de gjennomgår en treg, malolaktisk gjæring på våren.

Men selv om Julian imponerer med sin chardonnay, er det fortsatt pinot noir – eller spätburgunder – som er den viktigste druen, og som dekker 70 prosent av Hubers 28 hektar med vinmark. Også her befinner Huber seg i toppsjiktet.

– Tidligere laget min far vinene etter burgundisk lest, med 100 prosent nye eikefat, sent innhøstede modne druer og en del skallkontakt. Det har jeg endret på, forteller Huber.

Julian Huber, som har jobbet både i Burgund og i Sør-Afrika, mener bestemt at vinmakere i Europa har mye å lære av å jobbe i varmere vinland. Særlig når man får hyppigere, varme årganger. De seneste, som i 2018 og 2020, var både tørre og varme.

– Vi høstet inn druene om natten, for om dagen var det over 30 varmegrader. Det lærte jeg i Sør-Afrika. Jeg tror mine naboer tenkte jeg var litt rar da jeg gjorde det, men jeg er overbevist om at det funket. I tillegg presset vi druene veldig raskt og minimerte skallkontakten for at vinene skulle beholde friskheten.

Selv drar han til Burgund hvert år og smaker på druene. Særlig med pinot noir kan man lære mye av å smake på druene.

– Så drar jeg rett tilbake til mine egne marker for å smake forskjellen.

I hans første årgang i 2014 høstet han et par uker tidligere enn normalt, for at vinene skulle beholde syren og friskheten.

– Alle kollegene og naboene ristet på hodet og lurte på hva jeg drev med. Men nå har de fleste fulgt etter, sier han.

Julian Huber kuttet også hardt ned på eikebruken, og nye eikefat ble sjeldnere benyttet. Det førte til at vinene viste mer av terroiret og voksestedet enn den kamuflerende eiken.